xRaven

Aff, jeg er lei av å ikke klare å glede meg over noenting nå. Jeg er fornøyd i fem minutter før bitre, deprimerte tanker jager bort alt det gode, føler meg som en selvmedlider av en annen verden av nettop samme grunn og... er det andre enn meg som merker at jeg er blitt jævlig egoistisk?
På en måte håper jeg ikke det. Det er en del av meg jeg hater. Veldig. Jeg blir så fort sjalu. Sjalu og sint, og dermed innelukket og umulig å forstå for stakkarene som må holde ut med meg. Jeg er så lei av det. Selvfølgelig ville jeg blitt dritsjalu hvis en god venn vant tretti mill i lotto, brukte dem på alt av idiotiske ting og ikke ofret omverdenen en tanke. Ikke at jeg tror noen av vennene mine er sånn, men det er normalt å bli missunnelig over sånne ting.
Andre ting, da? Det er ikke normalt å bli sjalu fordi bikkja helst vil hilse på en hun ikke har sett på evigheter, fremfor meg. Ikke normalt å bli sjau fordi en eller annen får litt mer penger for ett eller annet enn meg selv. Ogsåvidere, ogsåvidere. Det er slitsomt og jeg blir ikke kvitt det. Bitterheten som sitter der og sier at jeg kunne hatt det akkurat sånn hvis jeg gjorde ting litt annerledes, gikk litt mer inn for noe eller hadde litt mer hell med meg.
Som jeg forsåvet føler at jeg mangler totalt.
Grøss og gru, dette kommer vel til å bli nok et veldig langt innlegg med bare syting. Men et eksempel på tankegangen min.
"Santan var fin i dag! Men han var litt ekstra stiv.. og jeg kunne vel egentlig gjort alt mye bedre.. og han var vel egentlig litt heit... har han litt vondt i foten? Ryggen min er dritvond... oi faen, DET gjorde jeg feil. Øyet hans ser litt verre ut... renner det fra neseborene hans? Jeg har litt vondt i skulderen.. kan det være fordi jeg sitter skjevt?"
Kan jeg ikke heller tenke positivt? "Santan var fin i dag! Litt stiv, men det løsnet jo etterhvert, og at jeg gjør ting litt dårlig kan jo lett rettes på. Det var fart i ham! Så bruker jeg ham ikke for hardt."
osv.
Det er så lett å skrive ned i etterkant, men når jeg kommer hjem og er sliten er det no piss.
Hrmf.

Jah, også skal jeg til utredning for ME nå ganske snart. Så vet man hvorfor jeg er så jævlig forbanna ¤/%)#(%/ sliten hele tiden.

// Raven

Nå har Chawor hawkstrider;


Hun har skeletal horse:


Og hun har wolf med store tenner:


Også har hun non flyvende saker også, men bildene erkke printscreena i outland (og jeg har ikke cold weather flying så får ikke mounta dem i northrend) - så ingen av de fine windriderne mine nå.
Forøvrig syv av hver av dem listet ovenfor i forskjellige farger og fart, og tre windridere.
Men hva har hun IKKE da? Kodo har hun ikke, men de er kjipe. Men RAPTOR har hun ikke!
Så nå repper jeg som en gal for darkspeartrollsa.

*sukk*
Jeg er stuck uten quests som gir forsvarlig med reputation.

Ville hun ikke sett bra ut på en sånn en, kanskje? :)

Så, det jeg lurer på. Noen som har non ideer for hvor jeg kan queste for rep? Har vært i durotar, the barrens, 1k needles, zangarmarsh... osvosv. Har levert inn clothen, men gidder ikke KJØPE meg til rep, så levere inn runecloth i all evighet gidder man ikke (ikke at jeg har råd heller, sparer som en gal til høyere riding skills). 
HVA gjør jeg?

Også jo, må bare nevne; ravnen min fikk navn i dag, etter en stund med tenking. Det ble rett og slett "Ravn", fordi det er et utrolig pent navn. :)

God, det ble en lang overskrift. Uansett - det er mange som lurer på det. Tror jeg, da. Som jeg har oppfattet... bah, det kan være det samme. Jeg er bare så lei spørsmål, anklagelser for ting som slettes ikke er sant og sånt dritt.
Uansett. Of topic. Jeg er sliten.

Hvorfor er jeg ikke på skolen? Nettop fordi jeg er så jævlig sliten, og har vært det lenge nå. Jeg sliter med depresjon, og jeg sliter med kronisk utmattelse. Jeg får ikke sove om nettene, og jeg har angst. Selvmordstanker og redsel er en stor del av hverdagen min.
Det sier vel det meste, det er ikke så sykt enkelt å "bare gå på skolen så blir alt bra" som alle prøver å få det til. Jeg skjønner at det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen min for en som ikke har vært der selv. Jeg har en hund som er glad i meg, en hest jeg elsker, og de få vennene jeg har er venner for livet. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg høyst sannsynlig ikke vært noe mer.

Det er vel det, gjetter jeg på. Liker liksom ikke å snakke om det, eller skrive om det for den sakens skyld. Men leste du, så er jeg takknemlig for det - og lar du være å spørre, er jeg ekstrasuperdupertakknemlig.

//Raven

You got me right! Santan GALOPPERTE i dag! På banen! Nesten på sporet, tilmed! Helt sinnsykt utrolig gøy. Litt ironisk at det er dagen etter at han fikk nytt fôr, men Roar kan umulig ha gitt ham så mye, det er jo ikke det minste smart..spesielt ikke for Santan som har gått på havre hele livet.
Men her snakker vi galopp! Ikke bare et par skritt, som vi stort sett har fått til når vi har prøvd hver gang vi har trent - men flere runder! Han bryter litt av på langsidene, og siden han er såpass ivrig er det vanskelig å galoppere på storvolte som vi gjorde før, banen er litt for glatt og Santan litt for klumsete. Men likevel, jeg er superduperfornøyd med ponnin(hesten) min, for i dag var han virkelig kjempeflink. :D


Og ja, dekkenbilder;

Crappy bilde, men jha.


Vi liker! Tilmed når det er litt stramt, kanskje.

= kule bilder!
Maange..kule bilder.












































 [Crappy kvalitet, men..)



Masse tenner og hopp inni her merker jeg.
Men nå må jeg løpe - stallen snart! Prøver å få tatt bilder av dekken, som sagt/skrevet. :)

Gjett hva! Har endelig dratt Chawor opp til level 68 or Northrend - og i Howling Fjord er jo verdens kuleste "Fjordkråker". Eller "Fjord crows". Men jeg tror de er ravner! Så Chaw min søting temmet en. Navn har man ikke funnet på helt ennå, men bare sjekk smaxy lille kråka mi! :D Og et par til bilder jeg bare liker.


En fin liten plass i Terokkar.


Og en dævv fugl mitt i Shattrath. Haha, hs'a mens hun var død, og da dukket hun opp i innet, gitt.


Og heer; ravnen! Stooor og fin :) Jah, Chaw har fått dritkult sverd som lyser, btw. Derfor den blå tingesten bak armen hennes.


Nicee!


Pwetty!
Nå gjenstår bare navn. Noen som har non forslag? ^^' Hvis ikke blir det sannsynligvis noe på Tengwar, fordi man digger Tolkien!

If I wasn't here tomorrow would anybody care
If my time was up I'd wanna know
You were happy I was there

If I wasn't here tomorrow would anyone lose sleep
If I wasn't hard and hollow
Then maybe you would miss me

I know I'm a mess and I wanna be someone
Someone that I'd like better
I can never forget, so don't remind me of it forever

What if I just pulled myself together
Would it matter at all
What if I just tried not to remember
Would it matter at all
All the chances that have passed me by
Would it matter if I gave it one more try
Would it matter at all

If I wasn't here tomorrow would anybody care
Still stuck inside this sorrow
I got nothin' and going nowhere

I know I'm a mess and I wanna be someone
Someone that I'd like better
I can never forget, so don?t remind me of it forever

What if I just pulled myself together
Would it matter at all
What if I just tried not to remember
Would it matter at all
All the chances that have passed me by
Would it matter if I gave it one more try
Would it matter at all

I know I'm a mess and I wanna be someone
Someone that I'd like better
Can you help me forget, don't wanna feel like this forever

What if I just pulled myself together
Would it matter at all
What if I just tried not to remember
Would it matter at all
All the chances that have passed me by
Would it matter if I gave it one more try
Would it matter at all

If I left tomorrow would anybody care
Stuck in this sorrow
Going nowhere

All the chances that have passed me by
Would it matter if I gave it one more try
Would it matter at all

Would it matter - Skillet, såklart.


Folk begynner kanskje å skjønne at jeg elsker det bandet. Så mange av låtene deres passer meg så ekstremt, nesten skummelt godt. Som "The Last Night", som jeg vel postet i går eller forgårs elns.
Resten av dem er bare dritkule.

Ellers, hva har skjedd, da? I går var vi og kjøpte for til Santan, saltstein - og nytt, dritfint ulldekken som egentlig kosta maasse, men var vel på salg...så vi fikk det for rundt 300. Lucky me!
Så nå begynner det å bli litt stand på den hesten også. Incredible!
Tar bilde i stallen ida, hvis jeg husker kameraet. Kommer et innlegg litt seinere i dag med bilder av Jojo fra igår; vi var ute med frisbee og speilrefleks, må jo bli artige bilder da. Så de kommer altså - litt senere, så jeg ikke bomber bloggen totalt med ett innlegg.
Som vanlig.

// Raven

Jeg trenger vel egentlig si noe mer, gjør jeg?
Beklager lite blogging i det siste, jeg er utslitt og ting går til helvete her hjemme. Det er ikke noe jeg vil snakke om. Med noen, egentlig. Så ikke spør.

Og én dag. Siden hva? Siden jeg startet denne bloggen forshempel.
Og siden Betty gikk bort. Savnet er blitt mindre, men det går ikke en dag uten at hun er der. I tankene mine. Og i hjertet mitt befinner hun seg hvert sekund av hvert minutt av hver time---

Og jeg savner henne noe helt jævlig fremdeles. Betty kunne fortsatt ha vært i live og i beste velgående. Hadde det ikke vært for den &/#=¤ sykdommen hadde hun fremdeles vært med oss. Og det er jævlig vondt å tenke på. Helt jævlig, jævlig vondt. Hadde vi oppdaget det før hadde hun levd lengre. Men Betty virket så frisk og fin.
ARRH, jeg vil ha henne tilbake! Jeg vil ha tilbake det livlige blikket og den logrende halen, latteren vi alltid hadde sammen og all tiden vi aldri fikk brukt.
Nå er det eneste jeg har igjen en pelstust, noen halsbånd, kragetingesten hennes, bilder og et skjerf. "Jeg er ikke så farlig som jeg ser ut". Mamma vil gi det til Jojo, men ikke faen om jeg gir det fra rommet mitt. Det skal henge der, foran bokhylla, og minne meg på alt vi hadde sammen.



Det er så urettferdig. At vi hadde fire korte år sammen. Bare fire. Da vi fikk Betty var hun undervektig, nervøs, redd for det meste og ikke minst det vakreste vi noen gang hadde sett.



Dette bildet er vel tatt i sommer, ut ifra kaninene sin størrelse å bedømme. Betty var syk, men ikke veldig. Roligere enn noen sinne, og vi skulle vel ha tatt det som et tegn; nå gikk det nedover.




Tatt to dager før Betty gikk bort. Hun var i så god form, men Midtåsen ble for mye for henne.


Vet ikke når dette er tatt, men jeg ville ha det med, for det er så fint.


Og dette... meg og Jojo og pappa. 26. Juli. Betty syk og folk prøvde å være kjempeartige.
Det SYNS at man ikke er så veldig glad, for å si det sånn.

Det...var vel det siste. *sukk*

Jeg savner deg!